Å drive egen virksomhet i Norge kan være spennende, givende og – ikke minst – fullt av regler. En av de første avgjørelsene du må ta stilling til, er når du må registrere deg i Merverdiavgiftsregisteret. Du har kanskje sendt ut noen fakturaer, begynt å selge varer eller tjenester – og så kommer spørsmålet: Når trer MVA-plikten egentlig i kraft?
Mange tenker at det skjer automatisk, men realiteten er at ansvaret ligger på deg som næringsdrivende. Du må vite når inntektsgrensen passeres, hvilke dokumenter som trengs, og hva som skjer videre. Det kan virke overveldende, men det er fullt mulig å få oversikt – og det er akkurat det vi skal gjøre her.
Hva er MVA og hvorfor er det viktig?
Merverdiavgift (MVA) er en avgift du legger på toppen av prisen når du selger varer eller tjenester. Den er ikke en inntekt for deg – du krever den inn på vegne av staten. Du får også muligheten til å trekke fra MVA på det du kjøper til bruk i virksomheten. Det betyr at du må ha kontroll på hva du krever inn og hva du betaler ut.
Som næringsdrivende blir du en slags mellomstasjon i avgiftssystemet. Og det ansvaret krever at du følger reglene, fører riktig regnskap og leverer MVA-meldinger til rett tid. Det kan høres tungt ut, men med litt rutine går det raskt som en del av den daglige driften.
Beløpsgrensen for MVA-registrering
Hovedregelen er enkel: Du må registrere deg i MVA-registeret når du har omsatt for mer enn 50 000 kroner i løpet av en 12-månedersperiode. Det gjelder både for enkeltpersonforetak, aksjeselskap og andre selskapsformer.
Vær obs på at det ikke er kalenderåret som teller – det handler om når du passerer grensen innen en rullerende 12-månedersperiode. Hvis du for eksempel starter virksomhet i mai og passerer 50 000 kroner i mars året etter, må du søke registrering så snart grensen er nådd.
Når skal du registrere deg i MVA-registeret?
Du må søke om MVA-registrering så snart du har fakturert eller fått betaling som tilsvarer 50 000 kroner. Det holder ikke å anta at du kommer til å passere grensen. Skatteetaten krever faktisk dokumentasjon – typisk fakturaer eller salgsrapporter.
Det er viktig å ikke vente for lenge. Dersom du venter, risikerer du å måtte etterfakturere MVA til kundene dine – og det er sjelden populært. På den andre siden bør du ikke søke for tidlig. Hvis du ikke kan dokumentere grensen, vil søknaden bli avslått.
Hvordan registrere seg i MVA-registeret
Du registrerer deg via Altinn, gjennom skjemaet “Samordnet registermelding”. Har du allerede et organisasjonsnummer, bruker du det samme – du bare utvider med MVA-registrering.
Skatteetaten vil be om dokumentasjon på at grensen er nådd. Det kan være kopi av fakturaer, kontoutskrift eller annen omsetningsoversikt. Behandlingstiden varierer, men går normalt raskt hvis alt er i orden.
Hva skjer etter registreringen?
Når registreringen er godkjent, får du et nytt organisasjonsnummer med “MVA” til slutt. Da skal du begynne å fakturere med MVA – og du får rett til å trekke fra MVA på innkjøp.
Du må også levere MVA-melding annenhver måned. Det er viktig å sette opp gode rutiner for dette tidlig. Mange velger å bruke regnskapsprogram som Fiken, Conta eller Tripletex for å holde orden.
Fordeler og ulemper med tidlig registrering
En av fordelene med å registrere seg tidlig, er at du kan trekke fra MVA på investeringer – som kontorutstyr eller varer du kjøper inn til videresalg. Det kan gi en god startkapitalmessig.
Ulempen er at det følger med mer papirarbeid. Du blir rapporteringspliktig og må ha kontroll på bilag, frister og riktig fakturering. For noen kan det være greit å vente – så lenge man er under grensen.
Vanlige feil og hvordan du unngår dem
En klassisk feil er å begynne å fakturere med MVA før du er registrert. Det er faktisk ulovlig – og du kan bli bedt om å betale tilbake MVA som er krevd inn feilaktig.
En annen feil er å glemme å holde oversikt over omsetningen. Det er lurt å sette opp en enkel oversikt i Excel eller bruke et regnskapsprogram helt fra starten, så du vet nøyaktig når du nærmer deg 50 000.
Når gjelder MVA-registrering for ideelle organisasjoner og hobbyvirksomhet?
Driver du ideell virksomhet eller hobby, gjelder egne regler. Hobby regnes ikke som næringsvirksomhet og er derfor fritatt. Men hvis du begynner å tjene penger og fakturere kunder, vil Skatteetaten kunne vurdere det som næring.
Ideelle organisasjoner må også registrere seg hvis de driver avgiftspliktig virksomhet over beløpsgrensen. Det kan være salg av varer, kurs eller tjenester.
Når trenger du hjelp fra regnskapsfører eller rådgiver?
Hvis du er usikker, kan det lønne seg å rådføre seg med en regnskapsfører – særlig hvis du kombinerer ulike inntektsformer eller driver med import/eksport. En rådgiver kan hjelpe deg å forstå regelverket, sette opp systemer og unngå dyre feil.
Mange regnskapsprogrammer tilbyr også gratis veiledning, og Skatteetaten har en egen veiledningstjeneste for nye næringsdrivende.
Ofte stilte spørsmål
Hva skjer hvis jeg fakturerer med MVA før jeg er registrert?
Du må tilbakebetale MVA til kundene dine og kan få gebyr fra Skatteetaten.
Kan jeg registrere meg frivillig før jeg passerer grensen?
Nei, du må dokumentere 50 000 kroner i omsetning først.
Får jeg tilbake MVA på kjøp gjort før registrering?
Ja, i noen tilfeller kan du søke om fradrag for MVA på kostnader inntil 3 år tilbake.
Er det forskjell på MVA-grense for ulike bransjer?
Som hovedregel nei, men noen bransjer har egne satser eller fritak.
Hvor lang tid tar det å bli registrert i MVA-registeret?
Vanligvis 1–2 uker hvis all dokumentasjon er på plass.